fredag, mars 30, 2007

litt om lovsang..

Dette blir et lite svar på Bjørn Egelands tanker om lovsang...pluss bare noen tanker jeg har gjordt meg etter diverse diskusjoner med diverse folk på skolen og rundt om kring...


Allerede som nokså nyfrelst (mindre enn et år etter at jeg ble kristen) gikk jeg på et lovsangs/tilbedelses seminar med Rudi Myntevik å lærte meg at lovsang handler om å ære Gud og ikke om å få en god følelse inni seg.

Og siden den gang har det vært fokuset mitt under lovsangen..

Men plutselig en kveld, fikk jeg en følelse av at Gud, dette klarer jeg ikke. Av og til føler jeg meg så liten at jeg føler at jeg ikke kan gi deg noe. Og som student på mhs har jeg lært endel om nådemiddel og objektiv forsoningslære og om at det er Gud som er subjektet, ikke jeg, det er han som gjør, ikke jeg... Og så tenkte jeg..hmm..hvis jeg som nesten baptist ikke først og fremst ser på sakramentene som nådemiddel, hvordan gir Gud meg sin nåde til meg... jo alltid tenker jeg vel...

Men plutselig den kvelden ville jeg bare bruke lovsangen som et nådemiddel, som en arena hvor jeg for en gangs skyld bare kunne ta i mot hans nåde og kjærlighet, gratis, uten å måtte tenke på at jeg skulle ære Han med et rent hjerte uten noen baktanker om at egentlig var det jeg som ville ha en god stund, og ikke Gud som ble løftet opp av meg...


Hmm..vet ikke helt hvor jeg står...på en måte er jeg så enig med Rudi, lovsangen er for Gud, den skal ære Gud, det er en skryt til han for den utrolige fantastiske skaperen og faren vår som han er! Og gir du kjæresten din et kyss og forteller han/henne hvor glad du er i han/henne, så gjør du det uselvisk, ikke bare fordi du vil at han/henne skal ta oppvasken for deg. Vi ærer ikke Gud fordi vi vil at han skal gi oss noe tilbake...samtidig ønsker kanskje mange den gode følelsen under lovsangen?


På den annen side er kanskje måten å ære Gud mest på å innse at det han har å gi oss er gratis og ta i mot med åpent hjerte og åpne hender.... Kanskje handler det både om å gi og få samtidig...


så får vi ta diskusjonen salmer, lovsang, musikkstil, lydnivå osv en annen gang :P

Ey, du smile når du synge lovsang og du Eli, var kommentaren fra mine brasilianske venner etter at de snikfotograferte den skjønne, blonde norueguesa under en liten bønne/lovsangs seanse under et evangeliseringsprosjekt på karnevalet i Brasil. Husker ennå at dette var et sterkt møte med Gud, uavhengig av høy lyd (vi satt ute med en gitar..) massefolkkonsertstemning (vi var toppen 10 stykker) og musikkstil, tviler på at jeg kunne eller forstod noe av teksten uansett...i Brasil lærte jeg meg å be og prise Gud uten sangtekster...

fredag, mars 23, 2007

Blåmerker..

Fortærende hvordan blogging frister når du egentlig burde gjordt en million andre ting..

Selveksponering er et rart, rart fenomen. Akkurat nå har jeg faktisk utrolig lyst å legge ut et nakenbilde av meg selv på bloggen min... I allefall et bilde av leggene mine, kneet mitt, rompa mi og armen min. De er nemlig fulle av blåmerker, og av en eller annen merkverdig grunn fascinerer blåmerker meg stort! Jeg tror jeg digger blåmerker... Spesielt det jeg har på rompa mi...det er ca 10 cm langt og 5 cm bredt og er har et fascinerende rødt/lilla mønster.

Og ja...det er nå det er lov til å kommentere å si et eller annet slik som at du er rar Eli...Det er ikke normalt å like blåmerker, det er bare slike bortskjemte, superdupervelsignede, har-det-alt-for-godt jenter som meg som kan tenke noe sånt.

For med skrekk og gru tenker jeg på alle dem som skjuler sine blåmerker. Alle dem som virkelig blir mishandlet. Foreldre som slår. Blåmerker som verker. Merker som sier dem mer enn den fysiske smerten. Merker som stiller spørsmålet, er de glad i meg?

Og her går jeg med en halt fot og en øm hånd og et håndfull med blåmerker etter at jeg frivillig har brukt meg selv som en boksepute i karaten og med mitt klumsete vesen har falt ned en trapp. Også gleder jeg meg egentlig litt over mine sår og merker....off nei..jeg har det så alt for alt for godt!

onsdag, mars 21, 2007

Hvor mange ganger skal tårene komme?
Hvor mange ganger skal jeg se det?
Hvor mange mennesker i Norge skal se det?
Har sett det?

Blood Diamond..

Vi har vel alle sett det...
Vi vet det vel alle...

Men hvor mange ganger skal vi bare se?
Når skal vi gjøre noe med det?



Han ser på henne. Denne tøffe mannen som har sett og opplevd mer enn jeg noen gang kan forestille meg. Som har sett hvor grusom denne verden er. Som har sett kamerater dø. Som har drept små barn. Som har har sett hundrevis av sår og tårer. Som kaldblodig kan skyte hvem som helst, bare det gir han en liten sjangse til å komme ut av helvetet. Som har mistet alt håp om at det finnes noe godt i verden. Han ser på henne.

God has left this place!

Jeg har lyst til å reise meg opp å skrike ut at nei. Gud forlater aldri et sted. Han forlater ikke et eneste av sine barn.

Hvis jeg hadde vært Gud...hadde jeg hatt øynene fulle av tårer...konstant...Når jeg nå er et menneske skulle jeg av og til ønske at jeg hadde øynene fulle av tårer...konstant...Eller at jeg i det minste kunne gjøre noe..

Gud, bruk meg...ikke la meg bare se og se og gråte og gråte...Men la meg gjøre noe...Hva kan jeg gjøre?

lørdag, mars 17, 2007

tikken...

Ingeborg, jeg fikk ikke med meg at du allerede var tikket ;) Så da velger jeg å tikke Tone i stedet for :P

Og siden jeg nå så at du har tikket meg lager jeg en ny liste :P

  1. Jeg lever! (finnes det noe mer rart enn det da?)
  2. Jeg kan ikke klokken skikkelig
  3. Det finnes en Gud som faktisk bryr seg om meg

onsdag, mars 14, 2007

Bloggetikken

Hver spiller starter med å skrive seks rare ting om seg selv. Bloggere som blir "tatt" må skrive seks ting om seg selv i sin egen blogg, i tillegg til å angi reglene for spillet. Til slutt velger spilleren seks nye bloggere som "har den", og lister navnene deres. Etter det er gjort, skriver han eller hun en kommentar på bloggene til hver av dem, for å la dem vite at de har blitt "tatt", og at de må lese bloggen til den som tok dem for mer informasjon."

  1. Når jeg var liten likte jeg ikke sjokolade, østlendinger, stavanger, generelt sett byaser og sosser... Når jeg var liten ga jeg også ut to diktbøker, sorterte bøkene mine i et bibliotek og skrev dem alle ned på maskinen min, var leder i en miljøklubb og startet en innsamlingssklubb for å gi penger til kommunen min.
  2. Jeg sliter med dører/låser...åpne dører, låse dører, se hva som er dører, lukke dører uten å smelle dem (de første "norske" ordene mine brasilianske venner lærte var "nei smell dør")..
  3. Jeg er et levende bevis på at karaktersystemet i norske skoler ikke fungerer helt... Jeg fikk f.eks. 6 i matte uten å vite svaret på fem pluss sju, fem ganger sju eller fjorten minus seks..med andre ord, jeg er ganske lost uten kalkulatoren. I tillegg har jeg hørt at en må lese aviser og følge med i nyheten og sånn for å få god karakter i sk, samfunnslære og norsk, jeg fikk 6 uten å lese en eneste avis (pleier av og til og prøve å følge litt med hva som skjer i verden nå...)
  4. Hvis jeg skal si noe litt sånn der seriøst eller alvorlig til noen, foretrekker jeg faktisk å si det foran en stor forsamling oppe på en scene enn å si det personlig under fire øyner. Jeg skriver konstant alltid uansett når jeg skriver på pc faktisk feil...altså jeg skriver faktsik istedet for faktisk (den første og siste der som jeg skrev rett på måtte jeg gå tilbake å rette på, som jeg alltid må gjøre..)
  5. Jeg eier ikke stedsans, og etter å ha arbeidet et halvt år i kirken min, og gått der ganske fast i et par år, begynte jeg så smått å forstå hvor alle rommene er og hva som er i hvilket rom. Ellers kan jeg nevne et telt på arena, og at jeg generelt alltid kjører feil. ingen problem å gå seg vilt på Ålgård...
  6. Jeg kommer uansett alltid for sent, eller er ute i dårlig tid
  7. Jeg hører lite på musikk og har utrolig lite peiling på musikk, men jeg synger alltid for meg selv, på bussen, i skogen, på gata, på badet, på flyet, i trekket...ja generelt sett overalt
  8. Jeg har det med å lage små rare lyder....
  9. Jeg klarer aldri å sitte i ro med beinene
  10. Jeg er avhengig av lue og skjerf
  11. Jeg snakker i søvne både på portugisisk, norsk og nordlansk...Romvenninnen min på Hald ble vekket hver natt mellom kl 1 og 2 av babbelet mitt...
  12. Hvis jeg har lyst til å stupe kråke midt i gata..på asfalt eller grus...så gjør jeg det
  13. Jeg gleder meg til å bli en gammel dame, og er allerede karakterisert som den gamle damen som passer så godt på alle i gjengen vår

Jeg har aldri i mitt liv klart å tikke 6 stykker...har alltid vært dårlig i tikken, alltid jeg som har den fordi jeg ikke klarer å tikke noen andre...derfor skrev jeg visst 13 istedet for 12 ting...derfor tikker jeg bare noen få tror jeg...: Tine, Audy, Ingeborg og Leandro

torsdag, mars 08, 2007

Bli med då vel... ;)

Jaja...nå meldte eg meg visst på en konferanse om økoteologi 16.-18.mars på mhs... Så kom eg plutselig på at d e jo litt kjedelig å gå aleina...så mhs-folk, d koste bare 100 krone for osse...så viss någen vil ver me må dokke melda dokke på me ei gong t Bård Mæland. Trur d blir veldig bra eg ;) ...hinthinthint :P

me må jo gjør vårt besta for å redda verden..sant?

onsdag, mars 07, 2007

en fri kvinne?

Da var eksamen ferdig for denne gang, og det virkelige liv med de virkelige utfordringer står for dør. Kan nevne kort et rom som på et vis har støvet ned den siste måneden (litt usikker på om det er støvet, bøkene, papiretne, klærne, bildene, telysene, veskene, pynten eller spindelvevet som er verst...) og en påskeleir uten leirprest og kjøkkenpersonal... (ta vekk snøen og mine tre grunnlag for å reise på leir er borte :p)
Har de siste to ukene mer eller mindre bodd på skolen med nesen oppi mine 7 pensumbøker. Forlot skolen i dag og kommer vel ikke tilbake før om en uke. Kjenner at jeg kommer til å savne det litt...har et lite behov for å snakke om hvordan eksamen gikk og sånt..
Menmen...har tenkt i det siste på artige ting du bør sjekke ut på nettet:
  • Lovsangslederen vår i kirken, Matthew Castle satser på å gi ut cd til sommeren. Anbefaler å ta en tur innom my spacen hans for å høre på litt veldig god musikk! Her kan du se Matthew i blå t-skjorte i gang med å underholde kirkas ungdommer en lørdagskveld på åpen heim hos meg med å pare alle sine mobiltelefoner etter å ha karakterisert hver mobileier utifra mobiltelefonen...En allsidig morsom fyr han Matthew, men han lager utrolig bra musikk også, det skal sies!



  • Eli har ikke alltid vært som hun er nå. Sjekk ut min første hjemmeside! Til å ha designet og laget den helt selv fra scratch syns jeg egentlig ikke den er så verst...selv om fargene sier vel litt om hvem jeg egentlig var for noen år siden... :P

  • for å forstå mer av denne tiden av mitt liv kan du jo lese bestevenninnen min sin kommentar på bloggen til dette bildet her: Savne å skilla meg ud :p hihi, på fyste videregående, når eg gjekk på dans, va meg og Eli i ein skikkelig gåmesåstyggeklærsommuligfase trur eg. For klenå va sje fine et sted. Men me hadde d dritt gøy. Bytta sko sånn at me hadde ein grønne og ein røe kver og sånn. Hallemin så møye tull em fant på. Me hadde og dage i ugå der me kledde oss likt. me hadde jo selvfølgelig samme klærnå. Savne å isje bry seg så masse om utseende som eg gjør her borte. he blitt litt påvirka av livet her i USA.